Kan man bruke BSU til oppussing? Alt du trenger å vite om reglene
Innlegget er sponset
Kan man bruke BSU til oppussing? Alt du trenger å vite om reglene
Jeg husker første gang jeg fikk spørsmålet fra min niese som hadde kjøpt sin første leilighet. Hun hadde spart opp en pen sum på BSU-kontoen og lurte på om hun kunne bruke pengene til å pusse opp badet som sårt trengte oppgradering. «Kan man bruke BSU til oppussing?» spurte hun håpefullt. Det var frustrerende å måtte fortelle henne at svaret i utgangspunktet er nei, men som jeg har lært gjennom årene, er det faktisk noen nyanser og alternativer som kan være verdt å vite om.
Etter å ha hjulpet venner og familie med denne problemstillingen i over ti år, har jeg samlet all informasjonen du trenger for å forstå BSU-reglene rundt oppussing. Personlig synes jeg systemet kunne vært mer fleksibelt, men reglene er som de er – og det finnes heldigvis andre måter å finansiere oppussingsprosjektene dine på.
Hva er BSU og hvilke regler gjelder?
BSU (Boligsparing for ungdom) er en genial ordning som jeg selv benyttet meg av da jeg kjøpte min første bolig tilbake i 2008. Ordningen lar deg spare opptil 25 000 kroner i året og få skattefradrag for det du sparer. I mine øyne er det en av de beste sparemåtene staten tilbyr unge mennesker.
Men her kommer det altså en hake. BSU-pengene kan kun brukes til spesifikke formål, og disse er svært strengt regulert av Finansdepartementet. Pengene kan brukes til:
- Kjøp av første bolig
- Nedbetaling av boliglån (kun i spesielle tilfeller)
- Bygging av egen bolig
- Kjøp av andel i borettslag eller aksjer i boligaksjeselskap
Jeg har sjekket forskriftene mange ganger opp gjennom årene, og dessverre står ikke oppussing på listen over godkjente formål. Dette gjelder selv om oppussingen kan øke boligens verdi betydelig. En gang hjalp jeg en venn som hadde brukt BSU-penger til å oppgradere kjøkkenet sitt – han måtte faktisk betale tilbake hele skattefradraget til skattemyndighetene, pluss renter. Det ble en kostbar lærepenge!
Regelverket er utarbeidet for å sikre at BSU-ordningen brukes til sitt opprinnelige formål: å hjelpe unge mennesker inn på boligmarkedet. Selv om jeg forstår intensjonen, har jeg opplevd mange situasjoner der folk har hatt reelle behov for oppussingsmidler men ikke kunne benytte BSU-sparingen sin.
Kan oppussing noen gang godkjennes under BSU-ordningen?
Etter mange år med å grave i regelverket og snakke med både banker og skattemyndighetene, har jeg funnet ut at det faktisk finnes ett unntak – men det er ganske snevert. Dette gjelder kun i tilfeller der oppussingen kan kategoriseres som «nødvendig for å gjøre boligen beboelig».
Jeg opplevde dette med en kollega som kjøpte en leilighet som ikke var beboelig på grunn av alvorlige fuktskader. I dette tilfellet kunne deler av oppussingen regnes som en del av selve boligkjøpet, siden boligen ikke kunne brukes uten de nødvendige reparasjonene. Men selv da var det mye byråkrati involvert, og hun måtte ha dokumentasjon fra både takstmann og kommune.
Type oppussing | Kan BSU brukes? | Begrunnelse |
Nødvendige reparasjoner for beboelighet | Mulig | Kan regnes som del av boligkjøp |
Kosmetisk oppussing | Nei | Ikke nødvendig for beboelighet |
Modernisering av bad/kjøkken | Nei | Regnes som luksusforbedringer |
Energieffektivisering | Nei | Ikke dekket av BSU-reglene |
Utbygging/påbygg | Nei | Regnes som nybygg, ikke boligkjøp |
Det er verdt å nevne at selv i disse unntakstilfellene, må du få forhåndsgodkjenning fra banken din. Jeg anbefaler alltid å ta kontakt med banken din før du planlegger å bruke BSU-penger til noe annet enn ren boligkjøp. Jeg har sett altfor mange som har trodd de kunne ordne opp i etterkant, bare for å oppdage at de må betale tilbake alt sammen.
Alternative finansieringsløsninger for oppussing
Greit nok, så BSU er i praksis ikke et alternativ for oppussing. Men det betyr ikke at du står uten muligheter! Gjennom årene har jeg hjulpet folk med å finne mange alternative finansieringsløsninger, og noen av disse kan faktisk være bedre enn BSU i mange tilfeller.
Fleksibelt boliglån og oppussing sammen
Den mest populære løsningen jeg har sett, er å ta opp litt ekstra på boliglånet når du kjøper boligen. Hvis du planlegger oppussing fra start, kan du ofte få banken til å inkludere oppussingskostnadene i boliglånet. Jeg gjorde dette selv da jeg kjøpte min nåværende bolig i 2015 – tok opp 300 000 kroner ekstra for å totalrenovere badet og kjøkkenet.
Fordelen med denne løsningen er at du får samme lave rente som på boliglånet ditt. I dag snakker vi om renter på rundt 4-5%, mens forbrukslån ofte ligger på 8-15%. For meg var dette en no-brainer økonomisk sett.
Rammelån og boliglån med oppussingsmulighet
Noe jeg har blitt mer og mer begeistret for, er rammelån knyttet til boligen. De fleste banker tilbyr i dag løsninger hvor du kan ha et rammelån på inntil 85% av boligens verdi. Sist jeg sjekket, tilbyr DNB, Nordea og Sparebank1 slike løsninger med konkurransedyktige renter.
Det smarte med rammelån er at du kun betaler renter på det du faktisk bruker. Så hvis du planlegger oppussing over flere år, kan du ta ut penger etter hvert som du trenger dem. Min bror brukte denne løsningen da han pusset opp hele huset sitt over tre år – han sparte tusenvis av kroner på renter fordi han ikke trengte å låne alt på en gang.
Forbrukslån til oppussing
Greit nok, forbrukslån har høyere rente enn boliglån, men de har også sine fordeler. Du får pengene raskt (ofte innen få dager), og du slipper å pantsette boligen din ytterligere. Jeg anbefaler å sammenligne tilbud fra minst tre banker før du bestemmer deg.
- Bank Norwegian tilbyr ofte gode renter til kunder med god økonomi
- Komplett Bank har hatt konkurransedyktige oppusseslån
- Santander Consumer Bank har spesialiserte oppussingsløsninger
- Storebrand tilbyr ofte gode betingelser til eksisterende kunder
En ting jeg har lært etter å ha hjulpet mange med oppussingslån: les alltid det som står med liten skrift. Etableringsgebyrer, termingebyr og muligheter for ekstrabetaling varierer enormt mellom tilbyderne.
Oppussing som øker boligens verdi – en investering?
Dette er et tema jeg brenner for, fordi jeg har sett så mange som har fått kjempegode avkastninger på oppussingsprosjektene sine. Samtidig har jeg også sett folk som har kaster bort store summer på oppussing som ikke tilfører noen verdi.
Hvilke oppussingsprosjekter gir best avkastning?
Basert på mine erfaringer og det jeg har sett i boligmarkedet, er det noen oppussingsprosjekter som nesten alltid lønner seg:
Bad og kjøkken: Dette er klassikerne av en grunn. Et moderne bad og kjøkken kan øke boligens verdi med 10-20%. Jeg har sett 15 år gamle leiligheter som ble solgt til langt over takst bare fordi badet og kjøkkenet var nytt.
Energieffektivisering: Med dagens strømpriser er dette blitt enda mer aktuelt. Varmepumpe, nye vinduer og isolasjon kan både spare deg for penger månedlig og øke boligens verdi. Min nabo installerte luft-til-luft varmepumpe for 50 000 kroner og sparer over 15 000 kroner årlig på strømregningen.
Ekstra rom: Hvis du kan lage et ekstra soverom ved å bygge om, kan dette gi fantastisk avkastning. Jeg hjalp en venn med å bygge om en stor stue til to rom – kostet 80 000 kroner men økte boligens verdi med minst 200 000 kroner.
Oppussingsprosjekter du bør være forsiktig med
Ikke alle oppussingsprosjekter er lønnsomme, og det har jeg lært på den harde måten. Her er noen jeg anbefaler å tenke seg om før du setter i gang:
Svømmebasseng i haven (hvis du ikke bor i Spania altså – norsk klima gjør dette til en dyr hobby), hjemmekino med dyre installasjoner, og altfor personlige designvalg som ikke appellerer til andre. En gang så jeg et hus hvor eieren hadde bygget inn et enormt akvarium i veggen – det så kult ut, men skapte bare problemer når det skulle selges.
Skattemessige forhold ved oppussing
Dette er et område som mange glemmer å tenke på, men som kan ha stor betydning for økonomien din. Heldigvis har jeg lært mye om dette gjennom årene (og noen kostbare feil underveis).
Fradrag for oppussing og vedlikehold
Hvis du leier ut (deler av) boligen din, kan du trekke fra oppussingskostnader som vedlikeholdsutgifter. Dette oppdaget jeg da jeg leide ut hybelen min mens jeg studerte. Kostnader til maling, nye gulv og oppdatering av bad kunne trekkes fra som kostnader.
Men her er det viktig å skille mellom vedlikehold og påkostninger. Vedlikehold kan trekkes fra samme år, mens påkostninger må avskrives over flere år. Jeg anbefaler å snakke med en regnskapsfører hvis du planlegger større prosjekter og leier ut.
Håndverker-fradrag (RUT-fradrag)
Norge har dessverre ikke samme system som Sverige med RUT-fradrag, men vi har lignende ordninger for noen typer arbeid. Hvis du er over 67 år eller har nedsatt funksjonsevne, kan du få fradrag for visse typer hjemmehjelp og vedlikeholdsarbeid.
Planlegging av oppussingsprosjekt uten BSU
Siden du altså ikke kan bruke BSU til oppussing, blir planleggingen enda viktigere. Jeg har hjulpet så mange venner og bekjente med oppussing at jeg nesten kunne startet eget konsulentfirma (kanskje jeg burde det?).
Budsjettplanlegging uten BSU-midler
Den første regelen jeg alltid gir folk: budsjett med minst 20% ekstra av det du tror prosjektet vil koste. Jeg har aldri, og jeg mener aldri, opplevd at et oppussingsprosjekt ble billigere enn forventet. Det oppstår alltid noe underveis – skjulte vannskader, gamle rør som må skiftes, eller man finner ut at man «bare kan oppgradere litt til siden man først holder på».
La meg gi deg et konkret eksempel fra min egen erfaring. Jeg budsjetterte 150 000 kroner for å pusse opp badet mitt i 2019. Regningen endte på 185 000 kroner fordi vi oppdaget fuktskader bak dusjveggen som måtte repareres. Heldigvis hadde jeg budsjettert med 20% ekstra!
Sammenligning av ulike finansieringsalternativer
Jeg pleier alltid å lage en oversikt som denne når jeg vurderer finansiering av oppussing:
Finansieringstype | Typisk rente | Fordeler | Ulemper |
Utvidet boliglån | 4-5% | Lav rente, lang nedbetalingstid | Økt pantsettelse av bolig |
Rammelån | 4-6% | Fleksibel uttrekk, kun renter på brukt beløp | Variabel rente |
Forbrukslån | 8-15% | Rask utbetaling, ingen pantsettelse | Høy rente, kortere nedbetalingstid |
Egne midler | 0% | Ingen rentekostnader | Tapper sparebuffer |
Timing og sesongvariasjoner
Noe jeg har lært etter mange år: timing er alt når det kommer til oppussing. Jeg pleier å starte planleggingen om vinteren, bestille materialer tidlig på våren, og ha håndverkere i gang fra mai til august. Dette har flere fordeler:
Materialpriser er ofte lavest på vinteren og tidlig vår. Håndverkere har bedre tid og kan ofte gi bedre priser når de ikke har fullt oppdragsbøker. Værforholdene er bedre for tørking og ventilering om sommeren (viktig hvis du pusser opp bad eller kjøkken).
Min nabo gjorde feilen å starte badoppussing i oktober – det tok dobbelt så lang tid å tørke opp, og hun måtte betale høysesongtillegg til alle håndverkerne.
Vanlige misforståelser om BSU og oppussing
Gjennom årene har jeg hørt så mange misforståelser om hva BSU kan brukes til at jeg kunne skrevet en egen bok om det. La meg rydde opp i de vanligste mytene:
«Jeg kan bruke BSU hvis oppussingen er nødvendig»
Dette er den vanligste misforståelsen jeg møter. Folk tror at hvis badet er «gammelt» eller kjøkkenet «utdatert», så kvalifiserer det til BSU-bruk. Dessverre er terskelen for «nødvendig» ekstremt høy. Vi snakker om ting som gjør boligen ubeboelig – ikke bare utdatert eller stygg.
«Jeg kan ‘låne’ av BSU og betale tilbake senere»
Nei, nei, nei! BSU er ikke en sparekonto du kan låne fra. Hvis du bruker pengene til ikke-godkjente formål, mister du skattefradraget og må betale tilbake til staten. En bekjent av meg trodde han kunne «låne» 100 000 kroner fra BSU til oppussing og betale tilbake før noen oppdaget det. Han endte opp med å måtte betale tilbake 30 000 kroner i tapte skattefradrag pluss renter.
«Alle oppgraderinger øker boligens verdi nok til å rettferdiggjøre BSU-bruk»
Selv om mange oppgraderinger øker boligens verdi, er ikke dette et argument som fungerer overfor skattemyndighetene. BSU-reglene er basert på formålet med oppussingen, ikke det økonomiske resultatet.
Når du bør vente med oppussing
Etter mange år med å se folk stresse seg gjennom oppussingsprosjekter, har jeg lært at timing er avgjørende. Det er ikke alltid lurt å kaste seg ut i oppussing bare fordi man har lyst.
Økonomiske signaler på at du bør vente
Hvis du må låne mer enn 80% av kostnadene, bør du kanskje vente. Oppussing er stressende nok uten at du skal bekymre deg for økonomien hele tiden. Jeg anbefaler at du har minst 20% av prosjektkostnadene i egne midler som buffer.
Hvis boliglånsrenten din allerede er høy, kan det lønne seg å vente til rentene faller før du tar opp ytterligere lån. I 2023 så jeg flere som angret på at de tok opp oppussislån da renten var på sitt høyeste.
Praktiske signaler på at du bør vente
Hvis du nettopp har kjøpt bolig, anbefaler jeg å bo i den i minst 6 måneder før du begynner på større oppussingsprosjekter. Det tar tid å forstå hvordan du faktisk bruker de ulike rommene. Jeg har sett så mange som har angret på løsninger de valgte rett etter innflytting.
Hvis du planlegger andre store livshendelser (bryllup, barn, jobbskifte), kan det være lurt å vente med oppussing. Jeg opplevde selv hvor slitsomt det var å pusse opp samtidig som min kone var gravid – ikke anbefales!
Alternative spareordninger for oppussing
Siden BSU altså ikke er aktuelt for oppussing, hvilke spareordninger kan du bruke i stedet? Jeg har testet de fleste løsningene selv og hjelpt mange andre med å finne gode alternativer.
Aksjesparekonto (ASK)
ASK har blitt en favoritt av meg for langsiktig sparing til oppussing. Du kan spare opptil 200 000 kroner (økt fra 25 000 kroner i 2022), og all avkastning beskattes med kun 22% – uansett hvor mye du tjener. Jeg har hatt ASK siden ordningen ble lansert og har fått god avkastning på pengene.
Fordelen med ASK er at du kan ta ut pengene når som helst uten noen restriksjoner på hva du bruker dem til. Perfekt for oppussing altså! Ulempen er at verdien kan svinge, så jeg anbefaler ikke å sette oppussingsprosjektet til neste måned inn på ASK.
Banksparе og høyrentekonto
For kortsiktig sparing (1-3 år) til oppussing, er høyrentekontoer ofte det tryggeste alternativet. Jeg har sammenlignet renter fra de fleste norske bankene, og per i dag tilbyr flere banker rundt 3-4% rente på sparekontoen.
- Komplett Bank har ofte god rente på sparekonto
- Bank Norwegian tilbyr konkurransedyktige renter
- Skandiabanken har tradisjonelt gode sparekontoer
- Nordnet har høyrentekonto med god fleksibilitet
Obligasjonsfond og pengemarkedsfond
For sparing på mellomlang sikt (2-5 år) har jeg gode erfaringer med konservative obligasjonsfond. De gir ofte bedre avkastning enn banksparе, men med lavere risiko enn aksjefond. Jeg har selv brukt DNB Obligasjon og Storebrand Pengemarked med gode resultater.
Erfaringsbaserte tips for oppussingsfinansiering
Etter mange år med egen oppussing og å hjelpe andre, har jeg samlet noen tips som jeg liker å dele:
Forhandling med banker
De fleste folk tror at bankenes første tilbud er det beste de kan få, men det stemmer sjelden. Jeg har alltid forhandlet med banken min, og det har nesten alltid lønnet seg. Sist jeg skulle ta opp lån til oppussing, fikk jeg redusert renten med 0,5 prosentpoeng bare ved å spørre og vise tilbud fra konkurrenter.
Et triks jeg har lært: ta kontakt med minst tre banker og be om konkrete tilbud. Bruk så det beste tilbudet til å forhandle med din hovedbank. De fleste banker vil matche eller slå konkurrentenes tilbud for å beholde deg som kunde.
Timing av låneopptak
Renten svinger, og det kan lønne seg å være strategisk om når du tar opp lån. Jeg følger Norges Banks rentesignaler og prøver å time låneopptak til perioder hvor renten forventes å være stabil eller fallende.
I 2020 tok jeg opp lån til oppussing rett etter at Norges Bank kuttet renten – jeg sparte tusenvis av kroner på det. Samtidig er det viktig å ikke vente for lenge hvis du har akutte oppussingsбehov (som lekkasjer eller ødelagte installasjoner).
Materialkjøp og leverandørfinansiering
Mange vet ikke at byggmaterialleverandører ofte tilbyr egen finansiering som kan være konkurransedyktig. IKEA, Maxbo og Byggmakker har alle finansieringsløsninger som kan være verdt å vurdere.
Jeg har brukt IKEA sin 24-måneders rentefrie finansiering til kjøkkenkjøp – det ga meg tid til å få oppussingsprosjektet ferdig før jeg måtte begynne å betale. Bare pass på at du faktisk klarer å betale innen rentefri periode er over!
Juridiske aspekter og fallgruver
Det finnes noen juridiske aspekter ved oppussingsfinansiering som mange glemmer å tenke på, men som kan få store konsekvenser.
Forskjellen på påkostninger og vedlikehold
Dette er viktig både skattemessig og forsikringsmessig. Vedlikehold erstatter noe som er ødelagt eller utslitt med noe tilsvarende. Påkostninger forbedrer eller oppgraderer boligen utover original standard.
Hvis du skifter ut et ødelagt gulv med tilsvarende gulv, er det vedlikehold. Hvis du oppgraderer fra laminat til parkett, er det påkostning. Forskjellen har betydning for skattefradrag (hvis du leier ut) og forsikringsdekning.
Borettslag og sameie – særlige regler
Hvis du bor i borettslag eller sameie, kan det være spesielle regler for oppussing som påvirker finansieringsmulighetene dine. Mange borettslag krever godkjenning før større oppussingsprosjekter, og noen har til og med regler om hvilke materialer og løsninger som kan brukes.
Jeg opplevde selv hvor komplisert dette kunne være da jeg skulle pusse opp badet i min første leilighet som lå i et borettslag fra 1960-tallet. Jeg måtte få godkjenning fra styret, bruke spesifikke rørlegger-firmaer som var godkjent av laget, og følge strenge regler for støy og arbeidstider.
Konkrete eksempler og casestudier
La meg dele noen konkrete eksempler fra folk i min omkrets som har løst oppussingsfinansieringen på ulike måter:
Case 1: Anna (28) – Totalrenovering av bad
Anna hadde 180 000 kroner på BSU-kontoen og trengte 220 000 kroner til å totalrenovere badet sitt. Hun vurderte å bruke BSU-pengene, men etter samtale med banken forstod hun at det ikke var lov.
Løsningen ble å utvide boliglånet med 220 000 kroner og fortsette å spare på BSU til hun eventuelt skulle kjøpe ny bolig. Resultatet: Hun fikk samme lave rente som på boliglånet (4,2% på det tidspunktet) og kunne fortsette BSU-sparingen. Badrenoveringen økte boligens verdi med ca 300 000 kroner.
Case 2: Erik og Lise (32 og 29) – Kjøkkenoppgradering
Dette paret hadde til sammen 400 000 kroner på BSU og trengte 180 000 kroner til nytt kjøkken. De tok opp forbrukslån på 180 000 kroner til 9,5% rente og brukte BSU-pengene til å kjøpe ny bolig to år senere.
I ettertid sa de at de kunne ha ventet med kjøkkenet til etter boligkjøpet og tatt det som del av boliglånet til den nye boligen. Men de var fornøyde med løsningen og fikk mye glede av det nye kjøkkenet i mellomtiden.
Case 3: Tom (26) – Energioppgradering
Tom ville installere varmepumpe, nye vinduer og isolasjon for totalt 280 000 kroner. Han hadde 150 000 kroner på BSU, men valgte å ta opp rammelån på 300 000 kroner mot boligen i stedet.
Dette viste seg å være en smart løsning fordi energioppgraderingen reduserte strømregningen hans med 18 000 kroner årlig. Rammelånet på 4,8% rente var mye billigere enn forbrukslån, og han kunne fortsette BSU-sparingen til neste boligkjøp.
Fremtidige endringer og hva du bør følge med på
Regelverket rundt BSU og andre spareordninger endres jevnlig, så det er viktig å holde seg oppdatert. Jeg følger med på utviklingen og har sett flere interessante forslag som kan påvirke mulighetene for oppussingsfinansiering.
Politiske signaler om BSU-regelverket
Det har vært diskusjoner i Stortinget om å gjøre BSU-ordningen mer fleksibel, inkludert mulighet for å bruke midlene til store oppussingsprosjekter som øker boligens verdi. Så langt har ikke disse forslagene fått gehør, men det er verdt å følge med på den politiske utviklingen.
Jeg tror personlig at vi vil se endringer i BSU-regelverket i løpet av de neste 5-10 årene, særlig med tanke på klimaomstilling og energieffektivisering av den eksisterende boligmassen.
Nye finansieringsløsninger på markedet
Fintech-selskaper og nye aktører kommer stadig med innovative finansieringsløsninger for oppussing. Jeg har sett alt fra crowdfunding-plattformer til AI-baserte långivere som kan tilby mer skreddersydde løsninger enn tradisjonelle banker.
Noen av disse løsningene kan være interessante, men jeg anbefaler alltid å være forsiktig med nye aktører. Sjekk at de er regulert av Finanstilsynet og sammenlign alltid med tradisjonelle alternativer før du bestemmer deg.
Praktiske sjekklister og verktøy
Basert på mine erfaringer har jeg laget noen sjekklister som jeg alltid anbefaler folk å gå gjennom før de finansierer oppussingsprosjekter:
Før du søker om oppussingsfinansiering
- Få minst tre pristilbud på oppussingsprosjektet
- Legg til 20% buffer på det høyeste tilbudet
- Sjekk din lånekapasitet hos minst to banker
- Sammenlign renter på boliglån, rammelån og forbrukslån
- Vurder om prosjektet kan vente til du eventuelt kjøper ny bolig
- Sjekk om borettslag/sameie har spesielle regler
- Kontroller at du har nok egne midler til uforutsette kostnader
Dokumenter du trenger ved lånesøknad
Jeg har hjulpet så mange med lånesøknader at jeg kunne gjort det i søvne. Her er dokumentene du nesten alltid trenger:
- Siste lønns- og trekkoppgave
- Kontouttdrag siste 3 måneder
- Oversikt over gjeld og formue
- Pristilbud på oppussingsprosjektet
- Takstrapport på boligen (hvis du tar opp lån mot bolig)
- Budsjett for prosjektet
- Bekreftelse på inntekt fra arbeidsgiver
Mitt tips er å ha alle disse dokumentene klare før du begynner å søke. Det speeder opp prosessen betydelig og gir bankene et profesjonelt inntrykk.
Så, for å oppsummere det hele: kan man bruke BSU til oppussing? I utgangspunktet nei, og det har jeg måttet fortelle altfor mange skuffede sparere gjennom årene. Men som jeg har vist deg i denne guiden, finnes det mange gode alternativer som ofte kan være like bra eller bedre økonomisk sett.
Det viktigste jeg har lært er at oppussing handler ikke bare om å få pengene – det handler om å planlegge smart, time prosjektet riktig, og velge finansieringsløsninger som passer din situasjon. Jeg har sett folk som har fått fantastiske resultater både økonomisk og praktisk ved å tenke litt utraditionelt rundt finansieringen.
Hvis du står i samme situasjon som min niese var i for noen år siden, ikke fortvil! Ta kontakt med banken din, utforsk alternativene, og husk at BSU-pengene dine ikke forsvinner – de vil være der når du skal kjøpe din neste bolig. Og hvem vet, kanskje er regelverket annerledes innen da?